Islandsk - et bærekraftig språk trues

Ingen vet det bedre enn islendingene at språket deres er et ør-språk, altså et språk som bare knapt 400 tusen mennesker snakke, 370 tusen på Island og kanskje 20-30 tusen ellers i verden. En del av de er avkommene av islendinger som emigrerte til Canada og noen har klart å vedlikeholde eller utvikle språket i en blanding av islandsk og engelsk.

Til tross for så få brukere er islandsk et fullstendig språk til alle gjøremål og bærer av en stor litteratur, og i motsetning til mange andre språk, levende og bærekraftig.

Er engelsk en trussel?

Det snakkes mye om språkets stilling på Island. 
En ny undersøkelse viser at islandsk holder sin stilling som majoritetsspråk på de aller fleste områder. Det merkes en svekkelse på grunn av at det meste av det digitale er på engelsk.
Det er to professorer ved Islands Universitet som ledet undersøkelsen: Professor emeritus Eiríkur Rögnvaldsson og professor Sigríður Sigurjónsdóttir.

Det som bekymrer er at barn og unge bruker mye av sin tid i den digitale verden, der engelsk hersker.
De unge er jo språkets livsnerve, sier Sigrí?ur, det er de som skal bære språket inn i fremtiden.

En stor del av språkmiljøet er på engelsk, gjennomsnitt 14% og da mest på digitale medier og underholdning. Og det blir bare mer og mer og opp til halvparten hos de eldste barna foregår på engelsk.

Dette bekreftes av elever på videregående.
Matthildur: Jeg tror egentlig at det meste jeg lytter til og ser på, er på engelsk, både musikk og programmer og film. Jeg leser også en del på engelsk.

Et av spørsmålene i undersøkelsen handler om hvilken innflytelse det tette samboerskapet med engelsk har på språkferdighetene til barn og ungdom. Resultatet overrasker. Det ser ut til at samboerskapet med engelsk ikke har noen merkbar innflytelse på barnas språkferdighet, men noen tegn til innflytelse på ordforråd og at setningene er blitt kortere.
Den store porsjonen engelsk i språkmiljøet ser først og fremst ut til å ha den innflytelsen at barn, kort og godt, er blitt flinkere i engelsk.  

“Dette er trøstende for foreldre som bekymrer seg for å være en årsak til det islandske språkets nedtur, ved å tillate barn å se på Peppa Pig på YouTube”, sier doktorstipendiat i grammatikk, Iris Edda Nowenstein og legger til at det er ikke dette som blir avgjørende for språkets fremtid. I våre dokumenter ser det ut til at bruken av engelsk fører mest til økt ferdighet i engelsk.

Eiríkur Rögnvaldsson, professor emeritus i islandsk grammatikk, sier at det er viktig å være obs på at det engelske språket ikke er en fienden. Vi skal ikke gjøre det til en fiende. Engelsk er et internasjonalt språk som det er viktig å lære godt og bli flink i. Eiríkur legger til at det kan godt hende at engelsk blir for stor del av språkmiljøet til folk og da blir det en trussel for islandsken.

Det som bekymrer ekspertene mest er at forskningen tyder på at ungdommens holdninger til islandsk språk er mer negative enn holdningene til den voksne generasjonen.
“Det er en klar en advarsel, for fremtiden til et språk er avhengig av brukernes holdninger, særlig de unges holdninger”, sier Sigríður.

De unge på Island knytter engelsk til det som er morsomt, underholdningen f.eks. og reiser og diverse muligheter, men islandsk er mer knyttet til plikter, skolearbeid, korreksjoner og de eldre. Det er dette som kan ha avgjørende påvirkning på fremtiden til islandsk språk.

“Det har aldrig vært mer engelsk i islandsk språkmiljø i hele Islands historie, eller utenlandsk innflytelse i språkmiljøet,” sier Sigríður. Hun legger til ”vi vet egentlig ikke hvor fort dette kan gå, men likevel kan språkbytte, når en nasjon bare bytter språk, det kan skje meget raskt. Sånn som med irsk som forsvantEldgígur Island 2021 på meget kort tid eller trakk seg til fordel for engelsk på meget kort tid.”

Det islandske språket er langt ifra å være i den stillingen og forskning viser tydelig at islandsk har klart å holde sin stilling som majoritetsspråk på Island.

Hva med  fremtiden for dette “ør-språket” islandsk?

Ifølge Eiríkur kommer det helt an på de som bruker språket, de som snakker det. “Det er viljen til språkbrukerne. Hvis brukerne vil at dette språket skal eksistere og hvis myndighetene gjør jobben sin, som det skjer med satsingen på språkteknologi. som det også er behov å gjøre med større vekt på undervisning i islandsk som annet språk, da kan islandsk leve et godt liv”.

“Det koster også å snakke et språk som bare 370 tusen mennesker snakker. Er vi klare for å ta på oss en slik kostnad? Det nytter ikke å forvente at folk fortsetter å snakke islandsk, eller regne med at det skjer av seg selv uten å tenke på hvilke forutsetninger det er for det.”

“Islandsk er ikke dødsdømt språk, langt ifra, men det er heller ikke selvsagt islandsk lever”, sier Eiríkur.

Islandsk er et av de eldste språkene i verden som fortsatt lever og er i bruk.

Island ble bebodd i hovedsak fra Norge på siste halvdel av 800 tallet og utover 900 tallet. Språket var et germansk språk som sannsynligvis ble snakket i stor del av det som i dag er Nord-Europa.
Islandsk skriftspråk stammer fra tiden rundt 1100. I en periode på 200 til 300 år ble det skrevet en stor litteratur på islandsk på Island - ofte kalt sagalitteraturen. En viktig del av dette er også Norges historie, som kongesagaene.

Hvorfor dette skjedde på Island er noe mange har forsket på og uttalt seg om.

En forklaring er at Island ikke var et kongerike, ikke et monark, som støttet seg til kirken som institusjon. Den islandske folkemakta (Þjóðveldi = folkemakt) eller fristaten, som det også kalles, hadde parlamentet - Alltinget - som fundament og ingen sentral statsmakt. Kirkens utvikling på Island ble en annen enn ellers i Europa der kirkens språk, latin, ble et maktmiddel, mens på Island fremmet kirken skrivekunsten på det folkelige morsmålet. Mye av litteraturen ble også nedskrevet og kopiert på klostrene på Island og de første bøkene var det kirken som gjorde.

Islandsk ble derfor et levende språk fra begynnelsen av.

I moderne tider har islandsk klart å reagere på press utenfra. Ny teknologi som fører med seg nye ord og begreper er blitt møtt med nye og tilpassete ord og begreper. Alle ord og begreper innen vitenskaper er på et genuint islandsk. Det finnes f.eks. ikke fysikk eller kjemi, heller ikke grammatikk eller juss. Ikke har islendingene telefon og datamaskin. Det koster å holde på et språk, å ikke gi etter og ta opp de utenlandske begrepene men heller lage nye eller gjenbruke gamle ord som har falt ut av bruk. Når telefonen kom og telefonkabler ble strakt på stolper gjennom daler og over fjell lurte man på hva vi kunne kalle dette for. Det var da at noen kyndige folk kom på at i norrønt fantes et ord - sími - som ikke lenger var i aktiv bruk. Ordet betyr “en lang tråd” og det ble det nye ordet for telefonen. Mobiltelefon ble så “farsími” - en flyttbar telefon.
Da datamaskinen eller computeren kom ble det lagt et nytt ord - tölva. Noen mente denne dingsen var en mystisk ting som behandlet tall, altså 1001100 (det binære) og da tenkte man på volven - völva -  i mytologien og tölur (flertall for tall) og smeltet de to sammen til töl-va. Altså en ting som spår i tall! Siden ble det tölva i alle sammenhenger og hele dataspråket finnes nå på genuint islandsk. Det er på denne måten islandsk klarer seg - foreløpig. Presset øker og som undersøkelsen viser, holdningene til de unge er ikke så oppløftende, de synes engelsk er ofte enklere å bruke enn islandsk og mer gøy. Vi får ta tempen på islandsk språk om 100 år og se hvor levende det er da. Vi ses i 2122!

(Kilde: RUV - Ekki sjálfgefið að íslenskan lifi.)
Om utvikling av språk og samfunn 



Tags islandsk språk
Categories historie språk og kultur
Visninger: 1048