12/9/2020

Videregående på Island - annerledes skole

Den videregående skolen på Island og i Norge er ganske forskjellige. I artikkelen forsøker jeg å forklare den islandske skolen. Det er ikke gjort, meg vitende, noen som helst vurdering av disse to forskjellige måtene å organisere utdanning, dvs en sammenligning. Det er heller ikke gjort her.
Det som karakteriserer den islandske videregående skolen er at mye ansvar er lagt til skolene og lærerne. Skolene er mer selvstendige.

Men først litt om historien - før utdanningseksplosjonen som begynte på slutten av 1960.  

 

Historien

På Island bruker man begrepet “framhaldsskóli” om det man kaller videregående skole i Norge (begrepet ´framhaldsskole´ finnes også i norsk, men ikke over det vi i dag kaller videregående skole). Framhaldsskóli er et felles begrep for skoler som ble etterfulgt av grunnskolen. Noen var gymnaser, andre var yrkesskoler for tradisjonelle håndverksyrker, sjømannsskole, lærerskole, sykepleieskole, førskolelærerskole, etc.

Fram til 1960 tallet hadde Island i kun tre gymnaser, eller menntaskóli som det heter på islandsk. Disse skolene var:
Menntaskólinn í Reykjavík, som har en lang historie og forskellige navne, Lærði skólinn, Reykjavíkurskólinn, Latínuskólinn (på latin Schola Reykjavicensis) og så med nåværende navn fra 1937. Skolen driver fortsatt i samme lokaler i sentrum av Reykjavik siden 1846.
Menntaskólinn á Akureyri, som også har en lang historie som strekker seg mange hundre år tilbake. Etter at den nordlandske skolen på Möðruvellir i Eyjafjörður brant ned i 1902 ble skolen flyttet til Akureyri og det staselige skolebygget, som fortsatt er skolens hovedbygg, ble reist i løpet av sommeren 1904. Skolen var og er fortsatt en internatskole for elever fra landsbygda i vest, nord og øst.Gymnaset i Akureyri
Menntaskólinn á Laugarvatni, ble etablert som ungdomsskole, distriktsskole - héraðsskóli - i 1928 for elever først og fremst fra den sørlige delen av Island. Skolen ble etterhvert en framhaldsskole og alle elevene bor på skolens internat.

 

De tre skolene var organisert som fire årige klasseskoler og alle hadde som mål å forberede elevene til universitetsstudier.

Yrkesskolene, som lenge var selvstendige skoler gikk inn i de nye “framhaldsskóli” og ble integrert i det nye modulsystemet. Lærerskolen ble til Lærerhøyskolen i 1971 og ble siden integrert i Islands universitet (HÍ) i 2008. Det samme skjedde etter hvert med sykepleierskolen og førskolelærerskolen.

 

I 1966 ble en ny “menntaskóli”, et gymnas, etablert, Menntaskólinn við Hamrahlíð i Reykjavik. Det er verdt å legge merke til at de andre gymnasene på den tid var alle blitt gamle og ærverdige skoler. Den nye skolen var en moderne skole både i form og siden også i innhold. Skolen skulle ta ledende rolle i det nye modulbaserte skolesystemet og innførte det på skolen i 1972.

Gymnasene var alle basert på undervisning i klasser i 4 år. Som kuriositet så var både Menntaskólinn á Akureyri og Menntaskólinn í Reykjavík i lang periode også ungdomsskoler. Elevene begynte i årsklasse 1 på ungdomstrinnet og gikk siden over til årsklasse 3 på gymnaset. Etter at kommunene overtok ungdomsskolen, som var blitt en del av grunnutdanningen, fortsatte begge gymnasene å telle fra årsklasse 3. Alle elever som begynte på skolene begynte i årsklasse 3. og avsluttet på årsklasse 6. Det nye gymnaset i Reykjavik begynte med årsklasse 1. og avsluttet med årsklasse 4.

 

Utdanningseksplosjon Elev i elektro
Som i andre land skjedde det en eksplosjon i utdanning i årene før og etter 1970. Fram til da hadde det vært nok med gymnaser for de ca 30% av hvert årskull som ville videre til høyere utdanning. De gamle tre gymnasene fikk holde på med det gamle systemet med klasser, men nye skoler fikk modulsystem i stedet for klasser.

Alle fag ble delt opp i moduler, som ble kjennetegnet med en modulkode. Hver modul telte et bestemt antall enheter/poeng etter omfanget av det faglige innholdet og timetallet som ble brukt i undervisning. Hver studielinje inneholdt grunnleggende moduler, linjespesifikke moduler og valgfrie moduler. Å fullføre betydde å oppnå et visst antall enheter. Modulsystemet ble tatt i bruk for første gang i 1972.
Systemet var nytt og ikke utprøvd og i stedet for å lage et system for så å implementere det ute i skolene ble skolene engasjert i utviklingen. Modulsystemet ble en fast programpost når skolenes ledelse hadde samlinger sammen der folk fra departementet også deltok. Rektorene formidlet erfaringer til departementet som utarbeidet regler og retningslinjer.

 

Fjölbraut - multilinje

De nye skolene som ble etablert med modulsystem var kombinerte skoler - almennfag og yrkesfag - og de ble gjerne kalt “fjölbrautaskóli” som betyr “multilinjeskole”.

Det som karakteriserer modulsystemet er fleksibilitet, noe som gjorde det mulig å etablere videregående opplæring på steder rundt om i landet som ikke ville vært mulig med den tradisjonelle skolen. Siden modulene er standardiserte kunne elever ta med seg beståtte moduler og fortsette i en annen skole, et annet sted, eller de kunne hente enkelte moduler til andre skoler hvis den lokale skolen ikke kunne tilby den aktuelle modulen, når det passet eleven.


Island har ikke et fylkesnivå, kun stat og kommuner, og videregående skoler hører under staten, mens grunnskoler er kommunale.

 

Etter mange år i utvikling har de modulbaserte skolene nå fått “satt seg”. Det er ikke lenger departementet og rektorene som har ansvaret for utviklingen, men et nyetablert utdanningsdirektorat - Menntamálastofnun, etablert i 2015.

I en lang periode fantes ikke vedtatte læreplaner for videregående skoler, når det gjalt modulskolene. Utviklingen av systemet skjedde i en løpende dialog mellom skolene og departementet. Den relativt frie utviklingen førte til engasjement på skolene og skapte en stor enighet om løsninger av mange vanskelige saker, som kunne skapt konflikter. Framhaldsskolen - den videregående skolen - fikk en ny læreplan i 2011 som betyr et nytt steg i utviklingen.

 

Læreplanen fra 2011Den nye læreplanen er fra 2011, med tillegg bl.a. fra 2015

Den nye Læreplanen deler all utdanning på videregående skoler opp i fire kompetansetrinn. Læreplanen har overlapp til grunnskolen på den ene siden og universitet/høgskole på den andre siden.
Trinnene beskriver de stadig voksende krav til elevene om kunnskap, ferdighet og kvalifikasjoner, på veien til spesialisering og faglighet. Avslutning på en studieretning er knyttet til kompetansetrinn og forteller om hvilken kompetanse som forventes at elevene har ved avslutning av utdanningen.

Det er skolene selv som lager, setter opp, studieretninger. Når skolene lager studieretninger skal de følge departementets regler, slik de står i den generelle delen av læreplanen. Studieretninger må godkjennes av departementet.

 

Beskrivelse av studieretninger

Videregående skoler, en eller flere sammen, kan lage og foreslå en studieretning til departementet. En ny godkjent studieretning blir dermed en del av læreplanen for den videregående skolen.
Departementet gir ut beskrivelser av studieretninger, eksempler, som hver enkelt videregående skole kan bruke som mal når de beskriver studieretning for framhaldsskoleeksamen, eksamen for autoriserte yrker, studenteksamen eller andre avsluttende eksamen. Det er forventet at beskrivelser av eksempelløp blir utført i samarbeid mellom videregående skoler, universitet og høyskoler og arbeidslivet og at disse blir tatt hensyn til i godkjenningsprosessen i departementet. Departementet kan siden godkjenne slike eksempler til studieløp, som da blir en del av læreplanen for videregående skoler.

 

Hvor stort omfang det dreier seg om på de enkelte studieretningene avhenger av hvilke kompetansetrinn avslutningen knyttes til. Slutteksamen til yrkessertifisering på kompetansetrinn 2 utgjør gjennomsnittlig 90-120 enheter (fein), avslutning på kompetansetrinn 3 utgjør gjennomsnittlig 150-240 fein og avslutning på kompetansetrinn 4 utgjør 30-120 fein. (enheten fein forklares nedenfor)

                                                         

Studenteksamen har som mål å forberede elevene for studier på universitet og høyskoler på Island og i utlandet. Her kan studietiden være forskjellig etter studieretninger og skoler, men elevenes innsats skal ikke være mindre enn 200 fein. I alle tilfeller skal avslutning være på kompetansetrinn 3. Innholdet i studieretningene som fører til studenteksamen avhenger av studieretningens sluttmål men også av hvilken forberedelse studieretningen gir elevene til studier på høyere nivå.

 

Når studieretninger beskElever i frisøryrketrives bygger man på den generelle delen av læreplanen for videregående skole og vedkommende skoles skolelæreplan.

Hver beskrivelse skal inneholde bl.a.:

  • utdanningens tilknytning til arbeidslivet og/eller andre utdanningsnivåer
  • organiseringen av utdanningene, som sluttmål, utdanningens omfang, på hvilke kompetansetrinn avslutning er stipulert, om det dreier seg om framhaldsskoleeksamen, yrkesautorisasjon, studenteksamen, andre avsluttende eksamen eller tilleggsutdanning på videregående skoles nivå. 
  • opptaksvilkår og vilkår for progresjon i utdanningen
  • hvor og hvordan grunnleggende forhold og nøkkelkompetanser gjenspeiles i den generelle og den spesialiserte utdanningen på studieretningen.
  • utdanning, undervisning og vurdering.
  • utdanningens oppbygning på kompetansetrinn og modulbeskrivelser

                      

Når læreplanen definerer omfang brukes begrepet fein. Fein er forkortelse for “framhaldsskólaeining”, altså poeng eller enhet på videregående.

Alt arbeid som elevene på videregående utfører skal fanges opp av fein, som er standardisert enhet. Det skal etterstrebes likevekt i elevens arbeidsmengde. Et fullt skoleår gir 60 fein, eller 30 fein per semester. Elev kan ta mindre eller mer.

En fein samsvarer 18-24 timers arbeid for en gjennomsnittlig elev. Det betyr tre dagers arbeid for en elev hvis man regner med 6-8 timers arbeid pr dag.

 

Ved beregning av antall fein tas hensyn til:

  • elevenes deltakelse i undervisningstimer uavhengig hvilken undervisningsform det dreier seg om
  • utdanning på arbeidsplass under ledelse av en veileder
  • yrkestrening på arbeidsplass eller på skolen
  • arbeid med hjemmelekser, prosjektarbeid og annet arbeid som det er forventet at eleven utfører

 

Vurdering av innsats

Et vurderingssystem, som bygger på en ny forståelse av enheter, vurderer elevenes arbeidsinnsats uavhengig om utdanningen er praktisk eller teoretisk og om  utdanningen foregår på skolen eller andre steder.

Vurdering av faglig resultat bygger på flere forskjellige vurderingsmetoder som utgjør en sikker kilde til vurdering av elevenes kompetanse. Elevvurderingen skal integrere alle elementer i læringsprosessen slik at både elevenes kunnskaper, ferdigheter og progresjon blir vurdert. Vurderingen kan være praktisk, muntlig, skriftlig, bygge på selvevaluering, kontinuerlig vurdering, kollegabasert vurdering og avsluttende vurdering. Det er helt opp til hver skole og lærer å velge vurderingsmetode.
Skolene skal lage tydelige arbeidsregler for elevvurdering som publiseres i skolens læreplan. Den generelle regelen er at elevvurdering er skolens ansvar, utført av lærerne. Avsluttende vurdering i yrkesfag, svenneprøve etc, foregår likevel ifølge egne regler, der faginstanser har ansvar for vurdering.

Resultater av elevvurdering oppgis i karakterer og/eller vitnesbyrd. Avluttende vitnemål som kommer på elevenes eksamensbevis skal være i hele tall mellom 1 og 10 eller i et system som kan tydelig relatere til dette. Dette er et krav som gjør det enkelt for elever å flytte seg i mellom skoler. Det er også satt som retningslinje at karakter 5 må til for å bestå en modul.

 

Moduler - læringsmoduler

Skolene kan selv lage læringsmoduler når de lager studieretninger. En modulbeskrivelse er en selvstendig helhet som får et unikt modulnummer, modulkode.

Læringsmoduler er knyttet til kompetansetrinn og da skal minimum 75% av oppgavene i modulen være innenfor trinnets faglige definisjon. Beskrivelsen skal angi hvilken kunnskap og ferdighet elevene skal oppnå, krav om forløper, altså hvilke moduler elevene skal ha fullført før den aktuelle modulen og modulens omfang målt i framhaldsskolepoeng - fein.

Eksempel: ENSK2HC05 - dette er en modul i faget ENGELSK - modulen er på kompetansetrinn 2, den har faglig betegnelse praktisk engelsk og den gir 5 poeng. Moduler som har samme kode har samme innhold og oppgaver uansett hvor de undervises. Skoler og lærere har likevel frihet til å velge på hvilken måte modulen gjennomføres på, som betyr at det er flere forskjellige veier til målet.
I Modulbeskrivelsen står:
- Krav om forløper er ENSK2OS05.

- Beskrivelse: Vektlegging på kunnskap og ferdigheter i praktisk engelsk. Få kunnskap og trening i å bruke ordforråd i faget sitt og uttrykke seg på en klar og tydelig måte. Det legges vekt på bruk av variert tekst med det som mål å bygge opp aktivt og passivt ordforråd og forståelse. Oppgaver består av bl.a. tekstlesing, ordforråd og uttrykk.
- Forventninger om kunnskap: Eleven skal ha fått kunnskap og forståelse for:

  • bruk av praktisk engelsk
  • forskjellige måter å uttrykke seg på engelsk, både formelt og uformelt
  • ordforråd som knyttes til elevens utdanning

- Forventninger om ferdigheter: Eleven skal få ferdigheter i å:

  • skille i mellom formelt og uformelt språk
  • lese og forstå tekst med spesialisert ordforråd som knyttes til elevens utdanning
  • uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk

- Forventninger om kompetanse: Eleven skal kunne bruke den generelle kunnskapen en har fått for å:

  • forstå ordforråd som knyttes til elevens utdanning
  • bruke ordforråd som knyttes til elevens utdanning
  • uttrykke seg på engelsk

- Elevvurdering: Det brukes forskjellig vurderingsmetoder. Eksempel på vurderingsfaktorer kan være: Muntlige og skriftlige oppgaver, korte tester, skrivearbeid, arbeidsinnsats og slutteksamen.

 

Bilde av oppsett for Studieretning samfunnsfag - studenteksamen.

(ordbok: 1. önn - 1. semester, 2. önn - 2. semester … 1. þrep - 1. trinn, 2. þrep - 2. trinn …)

 

I praksis

Etter at elevene har valgt studieretning har de valgt det meste av modulene. Bildet over illustrerer en mulig vei fra 1. til 6. semester. Hver retning har tre typer moduler: a) kjerne - i dette tilfelle på 135 enheter
b) valgfritt innen studieretning - i dette tilfelle 45 enheter

c) Fritt valg, uavhengig av studieretning - i dette tilfelle 20 enheter

Elevene kan velge moduler som de ønsker å gjennomføre i løpet av semesteret. det betyr at de kan velge å vektlegge realfagsmoduler det ene semesteret og samfunnsfag det andre. de kan også velge å ta færre moduler, dvs. færre enheter enn det som er “normalt”, eller flere. Selv om 3 år - 6 semester er normal, så velger alltid en del av elevene å bruke kortere tid mens andre velger lengre tid. For å treffe riktig valg gir skolene god veiledning til elevene og etter første året er elevene blitt eksperter på systemet.

Skolene kjører enten 45 min eller 60 minutters timer. I noen tilfeller slås timer sammen til dobbelttimer. Etter at undervisning i en module er avsluttet går elevene til nye moduler og forskjellige moduler. det betyr at elevene ikke er med i samme gruppe hele tiden. Selv de som går på samme studieretning trenger ikke å gå sammen siden modulvalg er individuelle. Hvilken betydning det har for elevene å ikke gå sammen med “klassen” i alle de tre årene har vært diskutert. Begge formene har sine fordeler og ulemper for elevene. Noen trives best å kjøre sitt løp mens andre liker seg best i den samme gruppen. Elevene har gode muligheter til å gruppere seg siden skolene har et stort tilbud av sosiale aktiviteter.

 

Skoleåret deles opp i to semester, høst- og vårsemester. Undervisningstiden på hvert semester er 15 uker og eksamen/vurdering på slutten av semester er 2 uker. Antall dager - undervisning og eksamen/vurdering er på 180 dager.

Skolene starter først den 18. august og slutter ikke senere enn 31. mai.
Lærere og elever får en ny timeplan for hvert semester. Semestrene brytes opp med noen fridager som er planlagt i skolens læreplan.

 

Videregående skoler på Island Det islandske modulsystemet kan virke noe komplisert. Jeg har fått tilbakemeldinger som går ut på at det ikke er mulig å dele fagene opp i så korte moduler, man kan miste oversikt og helhet. Det er ikke det islandske lærere erfarer. De mener at nettopp organiseringen i moduler gjør at elevene får et klarere bilde av helheten. Det at elevene kan avslutte deler av en helhet gjør at de får større anledning til å fokusere på flere deler av faget. Elevenes sosiale tilhørighet på skolen blir ivaretatt av andre former enn den tradisjonelle klassen. Alle elever har en lærer å forholde seg til, altså en “klasseforstander” som ivaretar elevens interesser på skolen.
Elevene lærer allerede på ungdomsskolen om modulsystemet og etter første semester er de klare og bevisste på hva de ønsker å velge. Rollen til studieveileder på skolene er også vektlagt og viktig.

Modulsystemet har også en nasjonal funksjon. Det er mulig å tilby videregående skoles opplæring på langt flere steder enn det ville være mulig med en tradisjonell klasseskole. Hvis den lokale skolen ikke har elevgrunnlag til å tilby undervisning i modul/moduler, kan elevene melde seg til andre skoler som tilbyr modulen og arbeide med modulen på nett/i fjernundervisning. Den lokale skolen vil da legge til rette slik at elevene kan gjennomføre moduler i fjernundervisning. Dette betyr at elever ikke må flytte bort for å ta videregående, noe som senere betyr at de mer enn gjerne vil flytte tilbake når de har fullført universitet eller annen utdanning. 
I dag tilbys utdanning på videregående på 38 skoler rundt om på Island. Det er størst tilbud i Reykjavikområdet, der er det 16 skoler som tilbyr utdanning på videregående. På Vestfjordene er det kun Gymnaset i Isafjördur og på Nord-Vest er det også kun ett tilbud. Rundt Akureyri i Nord-Øst er et variert tilbud. Østlandet med lange avstander mellom små tettsteder kan tilby videregående skole på 4 steder. De områdene med dårligest tilbud er også de med færrest innbyggere. Vestfjordene har under ti tusen innbyggere. Hele Østlandet har rundt ti tusen innbyggere. 

 


Tags skole udanning videregående
Categories samfunn
Visninger: 198