Mørk hamn - En islandsk TV-serie om fisk og kapital

Mørk hamn 
En islandsk TV-serie om fisk og kapital.
Produsent: Vesturport

TV-serien Mørk hamn - Verbúðin - vises nå på NRK. Den har en klar relevans for Norge, den handler om styringen av nasjonale ressurser.

For Island er fisken i havet som oljen for Norge og kanskje mer. 
Fisken er eksistensgrunnlaget for det islandske folket. 

Litt om bakgrunnen

Gjennom fire kriger - torskekrigene - kjempet Island for å få kontroll over fisket rundt øya. Bestanden av torsk tålte ikke uhemmet fiske. Fiskerigrensa ble utvidet fra 3 nautiske mil (5,5 km) til 4 nautiske mil (7,4 km) i 1952, i 12 nautiske mil (22,2 km) i 1958, 50 nautiske mil (92,5 km) i 1972 og i 200 nautiske mil (370 km) i 1975.
Protester og økonomiske sanksjoner fra særlig Storbritannia skulle hindre utvidelsene. NATO landet Storbritannia sendte fregatter til fiskefeltene og Island brøt diplomatiske forbindelser. Det var tøffe tider.

Grense 12 nautiske milGrense 50 nautiske milGrense 200 nautiske mil

Etter den siste utvidelsen i 1975 diskuterte man metoder for å styre fiskeriene. Det viste seg at fiskebestandene ikke var uendelige, dette var en begrenset ressurs. Silda ble fisket opp, det sa stopp i 1968. Mellom 25 og 30 prosent av eksportinntektene forsvant - det ble krise, stor arbeidsledighet og folk flyttet fra de mindre stedene langs kysten og mange dro til utlandet for å jobbe og sende penger hjem.

Eksperter mente at et system med fiskekvoter var løsningen. I 1983 ble kvotesystemet vedtatt på Alltinget. En viss mengde fisk ble tildelt hvert skip. Dette skulle sikre at fangsten ikke ble større enn det ekspertene på Havforskningsinstituttet mente bestanden tålte. Ikke alle skip klarte å fiske sin kvote. Resten falt da død og den totale mengden ble ikke oppnådd. Det mente man var et tap for samfunnet, hvert tonn fisk teller. I årene etter ble systemet endret slik at det det var lov å flytte kvote mellom skip og til slutt ble det lov å leie og selge kvote.

Alle skip og båter fikk tildelt kvote. De minste båtene hadde eget system hvis de valgte å stå utenfor kvotesystemet. Når kvoten, fisken i havet, hadde fått pris ble det meget lukrativt for de minste båtene å selge kvoten og melde seg inn i det andre systemet og opparbeide seg igjen rett til kvote. Når så dette systemet ble avlagt satt mange småbåteiere uten kvote med verdiløse båter. I løpet av få år var størsteparten av kvoten kommet i hendene på de store rederiene.

De fleste tettstedene på Island ligger inne i fjordene rundt øya og alle hadde fiske som hovednæring. Det var ofte en stor “hjørnesteinsbedrift” og flere små virksomheter som bearbeidet fisk. Det var mye sesongarbeid og arbeidskraften sesongarbeidere. Ofte ungt folk ubundet av familie som så fram til god fortjeneste på kort tid. Det var lange arbeidsdager, egentlig å stå på så lenge det var fisk i huset.

Sesongarbeiderne ble sjelden en del av det lokale samfunnet, men preget det på mange måter. De kom, bodde i tilfallende husly, som bedriften skaffet, ofte mange sammen og ikke alltid med første klasses renslighet. Noen fiskevær ble mer berømt enn andre, mange sesongarbeider søkte også dit det var mye fest og leven. Dette var en del av det hele. Det var gullgraverstemning - mye fisk, lange arbeidsdager, mye penger og mer festing.

Fiskefabrikken

“Verbúðin” - fiskeværet, rorbua

Serien starter like etter at kvotesystemet er kommet og det er kamp om å holde fisketråleren og fabrikken gående.

Som i Norge er det viktig å ha en god kontakt med sine representanter på tinget og i regjering og der igjennom til bankene. Dette er et spill på flere plan, med flere referanser, bl.a. til politiske partier og partienes familier og familienes forpliktelser.
Kvotesystemet blir til syvende og siste et politisk system. Fisken har fått verdi og partiet og familien sikrer seg tilgangen til de nye verdipapirene.

Tråleren

I dag er dette fullendt, det er noen få familier som sitter på eierskapet til kvoten og disse familiene er de som bærer oppe partiet, de representerer nomenklaturen, de reelle makthaverne. 

“Mørk hamn” beskriver noen få år i en utvikling som har flyttet eierskapet til naturressursene fra fellesskapet til en liten gruppe finansfolk.

I kvotelovene slås det fast at fisken i havet er nasjonal eiendom. Likevel blir fisken gitt bort til private selskaper, det koster ikke noe å få fiskekvote. Og når fisken i havet, nasjDisco disco frisco onens eiendom, kan selges fritt på markedet så havner ressursen hos de som har penger til å betale. Det er ikke de som jobber på fiskefabrikkene og ikke de små sjarkfiskerne.

“Mørk hamn” er drama og det er ikke riktig å avsløre hvordan det går i dette lille fiskeværet på Vestfjordene på Island.

TV-serien har skapt debatt på Island om økonomien i kvotesystemet og rasering av fiskeværene langs kysten og den høster mye ros for å være realistisk beskrivelse av livet i det lille fiskeværet på Vestfjordene.

 

Info:

I 1983 når kvotesystemet ble satt på bodde ca 10 tusen personer i landsdelen Vestfjordene. I dag bor i underkant av 7 tusen i landsdelen. Mesteparten av fiskeriene er borte. På flere steder har man satt i gang lakseoppdrett, som til stor del eies av norske selskaper.

 

 



Tags fisk fiskerigrensa verbúðin
Categories politik
Visninger: 1978