Island har andre regler for parlamentsvalg enn Norge. I begge landene er en periode for parlamentet berammet til fire år. I Norge sitter Stortinget i fire år, mens på Island kan presidenten oppløse Alltinget, etter anbefaling fra statsministeren, før perioden er utløpt og beslutte nyvalg. I begge landene kan man likevel endre sammensetningen av regjeringer uten at parlamentet er forandret. Det skjer ved utskiftinger av statsråder og i noen tilfeller har det skjedd ved at en regjering mister flertallsgrunnlaget og det dannes et nytt flertall på tinget som står bak en ny regjering. For Island fører dette til relativt hyppige valg. Vi kan legge til at det også i tillegg er kommunevalg hvert fjerde år og presidentvalg hvert fjerde år (i mange tilfeller har sittende president blitt valgt uten motkandidat og da arrangeres ikke valg). 1. juni 2024 valgte islendingene en ny president (Halla Tómasdóttir). Et Alltingsvalg i november blir derfor andre gang islendingene går til valgurnene i 2024.
Regjeringer og valg fra 2013
Etter valget 27.april 2013 fikk Island en regjering med Sigmundur David Gunnlaugsson, fra Framsóknarflokkurinn (Framsókn, senter) som statsminister. Han gikk av etter en skandale i april 2016 (i en direkte utsending på TV), men regjeringen ble videreført av Sigurdur Ingi Jóhannsson (fra samme parti) som ble statsminister, men det ble besluttet å arrangere nytt
valg den 29. oktober 2016. Det tok lang tid å danne en ny regjering og derfor satt den gamle regjeringen fortsatt inn til en ny ble klar den 11. januar 2017. Den nye regjeringen ble ledet av Bjarni Benediktsson fra Høyre-partiet (Sjálfstæðisflokkurinn). På grunn av en skandale måtte Bjarni også kaste inn håndkledet og gå av som statsminister, formelt 30. november 2017. Det ble besluttet et nytt valg 28. oktober 2017, som førte til at Katrin Jakobsdóttir fra Venstrepartiet de Grønne tok over ledelsen i en ny regjering den 30. november. Katrin, som representerte partiet lengst til venstre i Alltinget, et parti som var betydelig mindre enn Høyre-partiet, skulle nå lede en koalisjon av partiene på fløyene og med senterpartiet, Framsókn, i midten. I mellomtiden hadde både Høyre-partiet og Framsókn opplevd splittelser. Den tidligere lederen i Framsókn, Gunnlaugsson, etablert Miðflokkurinn (Senterpartiet) etter at han var ferdig som statsminister og fikk omtrent like stor oppslutning som Framsókn i 1917. Liberale krefter i Høyre-partiet gikk ut og etablerte partiet Viðreisn (gjenreisning) og klarte sperregrensen på 5 prosent (fikk 6,7 prosent).
Etterdønningene etter bankkollapsen og turboøkonomien skapte grobunn for en flora av nye partier som, Daggry, Lys Fremtid, Piratene, Folkets Parti, Gjenreisning, Senterpartiet, alle har klart sperregrensen og fått representanter på Alltinget. Alle er fremdeles der, unntatt Daggry og Lys Fremtid som smuldret bort.
Det var altså Katrin Jakobsdottir som dannet regjering 30. november 2017, med et ekstremt spennende inventar. Katrin var meget populær og hadde evnen til å lede de ulike partiene sammen. Mange mente likevel at mye gikk på bekostning av sitt eget parti, at partiet måtte gi etter og akseptere politikk som en stor del av velgerne ikke likte. Regjeringen holdt ut en hel periode og i valget 25. september 2021 fikk regjeringen et fornyet mandat til å fortsette og Katrins andre regjering tok over 28. november 2021 og skulle holde ut til høsten 2025.
Alle som fulgte med så at det ble vanskeligere å holde regjeringen samlet. I Norge snakket en tidligere statsminister om utfordringen å bære staur, og en islandsk statsminister snakket om det å samle sammen katter. Utfordringen på Island er også forbundet med at regjeringen ikke er like mye et kollektiv som i Norge, statsrådene har friere tøyler til å prege sitt departement og oppgaver. Dette er også forbundet med at alle statsrådene sitter også som representanter på Alltinget. Der er de aktive i både fremleggelse av saker og behandling. 
Det er godt mulig at det gjør at behovet for å forhandle med andre statsråder i regjering ikke er like stort. De har allerede vært i gjennom forhandlinger i Alltinget. Uenigheten innad i regjeringen ble etter hvert godt synlig, særlig etter at lederen og på en måte limen i samarbeidet Katrin Jakobsdottir trakk seg som leger i VG-partiet og som statsminister for å satse på å bli valgt som en ny president i presidentvalget 1. juni 2024. Katrin satset stort og ofret sin stilling, men mislyktes. Hun ble ikke valgt og er nå ute av politikken. Hennes etterfølgere, først hennes nestleder og så en ny leder, Svandis Svavarsdottir, valgt på partiets landsmøte. VG-partiet hadde ramlet ned under sperregrensen på flere meningsmålinger. Høyrepartiet som i tidligere tider var oppe i 35 - 40 prosent oppslutning måles nå med 15 - 20 prosent i meningsmålinger. Det er klart at samarbeidet ikke har vært fruktbart om det skal måles i oppslutning. Mange mener likevel at regjeringen har vært meget nyttig for de sterkeste i samfunnet, de pengesterke som f.eks. fiskerikapitalen og ikke minst for utviklingen av lakseoppdrett. De svakeste har ikke kommet godt ut av politikken de siste årene.
Valg på Island siden 2013:
Alltingsvalg: 2013, 2016, 2017, 2021 og så nå i 2024 - fem Alltingsvalg på drøye 10 år.
Kommunevalg: 2014, 2018 og 2022 (neste 2026).
Presidentvalg: (2012), 2016, 2020, 2024
Samlet fra 2013: 11 ganger til valgurnene på ca 10 år.
Valgkretsene på Island
Befolkningen på Island teller drøye 380 tusen mennesker - 321 tusen islandske statsborgere og 66 tusen med utenlandsk statsborgerskap. Sentraliseringen på Island har flyttet folk fra landsbygda til området rundt Reykjavik, der det nå bor mer enn 250 tusen.
Alltinget består av 63 representanter, valgt i valgkretsene og
Island har 6 valgkretser, 3 på landsbygda og 3 på hovedstadsområdet. Noen kretser er relativt store i areal, men fattige av folk. Valgkretsene er:
Nordvest krets med 9 representanter / Nordøst krets med 10 representanter / Sør krets med 10 representanter / Sørvest krets (kragen rundt Reykjavik) med 12 representanter / Reykjavik nord med 11 representanter / Reykjavik sør med 11 representanter. Det betyr at området Reykjavik og omegn har 34 representanter, mens resten av landet har 29 representanter.
Det har vært kontinuerlig diskusjon om valgkretsene og vektlegging av landsbygd og tettbebyggelse i Stor-Reykjavik. Noen går så langt å foreslå at hele landet blir en krets og at det da blir opp til partiene å lage lister som viser hensyn til demografien. Det har gått fra mange små til færre (få) store valgkretser.
I
Alltinget
valg24
politik
Visninger: 1914