Kan jeg og du og vi vanlige folk gjøre noe med klimaet? Ja det kan vi, men det er begrenset hva vi kan gjøre siden vi lever i en meget strukturert verden som i bunn og grunn ikke er klimavennlig.
Vi kan unngå å ha på lys i rom der ingen oppholder seg. Vi kan stå litt kortere tid i dusjen. Vi kan kildesortere og vi kan forsøke å bruke mindre, altså de som bruker mye. Vi må alltid huske at det er faktisk mange som ikke har råd til å bruke mye.
Vi kan droppe bilen eller til og med bytte til elbil! Vi kan gå rundt og late som alt er i orden så lenge solen skinner.
Nå på søndag starter CoP26 i Glasgow - Conference of the Parties (landenes konferanse) nummer 26 i rekken av klimakonferanser. Til Glasgow strømmer tusenvis med herrer i dress og damer med fargerike sjal rundt halsen. Det blir møter og middager og noen glass med scottish whiskey og taxisjåfører få kjøre så lenge de bare holder ut.
Det er kanskje feil å undervurdere CoP, men det er likevel riktig å stille spørsmål ved slike arrangement. CoP21 i 2015, Pariskonferansen, samlet ca 40 tusen deltakere i to uker. Det er anslått at konferansen har utløst et klimaavtrykk, utslipp av klimagasser, som tilsvarer utslipp fra 25 tusen bensinbiler i et helt år.
Det avholdes en CoP konferanse i året på forskjellige steder - sist i Madrid og før det i Katowice i Polen, Bonn i Tyskland og Marrakesh i Marokko.
I Glasgow regner man med ca 25 tusen deltakere. Mer enn 120 statsledere har meldt sin ankomst.
Deltakerne får diverse gaver ved ankomst. Ikke noe stort, en drikkeflaske av plast, en bag av bomull, en t-skjorte med logo, en minnepinne, en penn og nå sikker dekorerte munnbind. Det meste av dette er fullstendig unødvendig og i det hele koster det mye å lage noen ti tusen plastflasker, bager eller hva det måtte være. Mye av dette ligger igjen på hotellrom eller på konferansestedet. Ikke vesentlig dette - nei kanskje men det viser at intensjonen om mindre forbruk ikke har nådd inn i rekkene av CoP arrangørene.
Jeg ser ikke for meg at mange deltakere tar båt og tog til Glasgow - de fleste, alle! kommer med fly og tar taxi til hotellet. 
Hva som ligger i gavepakken på CoP26 i Glasgow får deltakerne se på søndag. I Katowice i Polen i 2018 deltok 23 tusen. Der fikk deltakerne buff rundt halsen, hanske og minnepinne. På Arctic Circle konferansen i Reykjavik nå i oktober som samlet 1500 deltakere fra 50 land fikk deltakerne drikkeflaske av plast, bærepåse av bomull, t-skjorte med konferansens logo m.m.
Det er ikke lett å se at dette var nødvendige ting som folk virkelig mangler og setter pris på å få.
På samme tid som folk setter seg på flyet til Glasgow rammer klimakrisen millioner av folk rundt om i verden. Statsledere er allerede ute med at nå må det skje, nå må vi få ned utslipp. Det sier også Støre fra Norge og så gir han beskjed til sine respektive departement om å sette i gang med å lete etter mer olje og gass.
Det er også snakk om at alle må bidra - alle, det er jeg og du og vi. Det er vi som skal trekke lasset.
På samme tid som jeg og du anstrenger oss og forsøker å leve et klimavennlig liv (det er bra at vi gjør det) tar fire F35 kampfly av fra Ørlandet. F35 fly er et militært fly som koster enormt mye per stk. Det har bare ett sete og plass til 10 forskjellige missiler og bomber. Det kan bære 8,3 tonn med drivstoff. Etter det jeg finner ut bruker F35 mye drivstoff og koster mer enn 360 tusen kroner per time på vingene.
På samme tid som jeg og du prøver å unngå å bruke bilen og sykler til butikken for å kjøpe fisk i maten trekker en tråler en bunntrål på en av fiskebankene. I løpet av noen timer har trålen fanget flere tonn med fisk. Om bord blir så fisken bearbeidet og frosset. Bunntrål er et redskap som skader havbunnen og rasker opp enorme mengder karbon som går inn i sjøvannet og forsurer havet. Surt hav er forhindret i å ta opp klimagass som da forblir i atmosfæren. Hvert eneste driftsdøgn bruker tråleren mellom 10 og 15 tonn bunkers - mellom 10 og 15 tusen liter med olje. Selv om fisken er god kan den nesten ikke kalles miljøvennlig. Til tross for denne meget effektive måten å hente fisken på er kiloprisen i butikken høy, så høy at vi vegrer oss for å kjøpe og spise fisk fra eget hav. Å fiske på mindre båter med miljøvennlige redskaper skåner både bunnen og miljøet. Det er selvfølgelig ikke så “effektivt” fiske men det skaper mange ganger flere arbeidsplasser og er i prinsippet mye mer effektivt siden det går inn i en naturlig samfunnsstruktur og er ikke først og fremst en økonomisk modell. Det hadde vært lurt å stoppe all trålfiske i Norge og verden. Faktisk slipper verdens trålfiske ut mer klimagasser enn hele verdens flytrafikk.
På samme tid som jeg og du setter oss ned for å spise middagen vår, som vi har hentet gående til butikken og brukt hjemmelagde handlenett, kjører 20 stridsvogner ut i ørkenen i et land der verken folket eller landet har bedt om krig. Det skytes og det bombes og folket blir hindret i å dyrke og høste mat. De 20 stridsvognene representerer en militærstyrke som kjemper for det de forteller oss er et demokrati, men det gjør visst alle som kaster bomber.
På samme tid som jeg og du beveger oss i vei til jobb eller kanskje bare på en liten morgentur for å ta vare på helsa startes 500 forskjellige dieseldrevne anleggsmaskiner (noen er etterhvert byttet ut med el-maskiner) som går hele dagen, halve dagen på tomgang. Vi lot bilen stå på grunn av klimaet.
I gata mi pleide det å være maks en bil ved hvert hus, kanskje to hvis det var flere familier i huset. Nå er vi i mindretall som har “bare” én bil. Mange har to og noen tre biler. Stadig flere kjøper elbil til bybruk. Klart det, elbilen er både billigere i innkjøp og bruk. I stedet for et redusert antall biler i byen har antall biler steget i været. En elbil tar like stor plass som fossilbil. Det var sikkert ikke meningen å øke antall biler når man valgte å frafalle avgiftene på elbiler, det var, hvis jeg husker rett, å gjøre det lettere å skifte ut fossilbil med elbil. Altså et tiltak for klimaet.
På samme tid som jeg og du nyter fårikålen og gleder oss til lammelåret er bøndene opptatt med å forberede jorden for neste års aktiviteter. Det pløyes og det harves og til våren kjører man ut møkk og kunstgjødsel. Lam er kjørt over halve landet til slakteri. Poteter og andre jordens frukter er levert. Det bonden sitter igjen med som inntekt er ikke allverden. Jordens avkastning havner i for liten grad hos bøndene (på samme måte som produksjonens avkastning havner i for liten grad hos arbeiderne) Mange blant de rikeste her i landet (også andre land) er butikkeiere.
Men i dette skjuler seg det faktum at landbruket er ikke klimavennlig. Det er ikke klimavennlig å drive landbruk slik man gjør i dag. Derfor burde fårikålen ha en bismak. Landbruk i dag er ikke til å sammenligne med det det var før. I løpet av mindre enn 100 år har presset på jorden blitt mangedoblet. Det er ikke bare en hestekjerre som triller over jordet og det er ikke lenger bare en liten Gråtass. Moderne gårder (trenger ikke å være store) har flere store traktorer og maskiner som presser jordet. Dette krever massiv pløying og vending av jord som i sin tur slipper ut en mengde klimagasser. Store områder som ikke var egnet til dyrking er blitt tørket opp og ryddet. Å tørke opp myr er som å tømme klimabatteriet i et jafs. Veien til den originale fårikålen er ikke å effektivisere landbruket, men å kutte avstanden mellom bønder som produserer og konsumentene slik at bønder får bedre betalt for å produsere mindre. Det vil også føre til mindre svinn, som er meget stort i dagens ordning.
klima
miljø
politik
Visninger: 833