Unni-Lise Jonsmoen

- (født Hansen) født i Oslo 21. april 1936. Vokste opp på i Bekkelaget på Ekeberg. Unni-Lise gikk på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1955-1959 og har siden arbeidet som kunstner - billedkunstner, illustratør og forfatter. Unni-Lise har illustrert både barnebøker, skolebøker og diktsamlinger. Hun har selv skrevet flere bøker som hun har illustrert. Unni-Lise har også bidratt til flere offentlige utsmykninger og hun har hatt flere utstillinger, både i Norge og i utlandet. 

Det er ingen grenser for variasjon i bildene til Unni-Lise og teknikken hun bruker varierer også fra strektegninger til malerier med olje og akvareller. Det som også karakteriserer bildene til Unni-Lise er humor der hun ofte tøyer strikken langt mot karikaturen.
 

Uten å forringe andre bøker som Unni-Lise har skrevet eller vært med på å lage nevnes her tre av hennes bøker:

Krigsbarn på Ekeberg -

(Sollia forlag 1995). Hvordan det var å være barn i okkupert Oslo under krigen. “De første årene av krigen var jeg aldri redd, jeg var for liten til det. Når tyskerne hadde øvelser mellom husene våre, var mor sint. Hun kunne ikke tåle at de snek seg rundt med stålhjelm på hodet og gevær i hendene. Under en øvelse var jeg på soveværelset alene, og vinduet stod oppe. Under vinduet fikk jeg se en soldat med hjelmen gjemt under kvister og granbar. Jeg tok blendingslista til gardina og dunket han i hodet.”


Lukket dør -

(Sollia forlag 2017). En åpenhjertig beskrivelse om opplevelsen Unni-Lise hadde som ung jente med tuberkulose under behandling for 70 år siden. Dette er ikke en stor bok men den forteller om noe viktig - en sykdom som som rammet mange og hadde stor dødelighet. Tuberkulose var en tabubelagt sykdom og behandlingen var under et strengt regime. Boken er på mange måter rørende fortelling.

Lieber Ernst!

(Sollia forlag 2019). Like før det bikket over til 1900 kom en 19 årig tysker til Kristiania. Den unge tyskeren kunne linjering og hadde med seg linjeringsmaskin fra Leipzig og han fikk jobb hos “Halvorsen og Larsen” som drev papirindustri, forlag og trykkeri. Denne unge mannen var Ernst Schulze, eller mer nøyaktig Carl August Adam Ernst Schulze, slik det står i registreringsdokumentene. Ernst dro aldri tilbake til Leipzig. I mange år fikk familien Schulze postkort fra familien i Leipzig, men når det kom kort med bilde av Hitler på frimerkene ble kontakten avbrutt. Kortene havnet i en eske i en skuff i en grønn kommode på loftet i huset på Ekeberg. En dag fikk  Unni-Lise esken og kortene og begynte å lage akvareller som snakket med motivene på kortene. Dette arbeidet ble til boken Lieber Ernst! En vakker bok som forteller en stor historie.

Unni-Lise har fått både priser og anerkjennelser for sitt kunstneriske arbeid. Bl.a. fikk hun Kirke- og kulturdepartementets illustrasjonspris i 1960, 1961, 1965 og 1966. Hun fikk Hedmarks fylkes kulturpris i 1989, da sammen med ektefellen, Ola Jonsmoen.

Unni-Lise og Ola Jonsmoen har sammen vært en kulturell institusjon i Nord-Østerdalen.

Nå stiller Unni-Lise ut verkene sine i Galleri Elgen på Tynset (6. januar til 13. februar 2022). 

 Search

Articles for tag økonomi



4/15/2020

Kriser er ikke naturfenomen

Island var ikke forberedt på kollapsen i oktober 2008 og det hjalp ikke at statsministeren ba Gud om å velsigne Island i en direktesendt fjernsynstale. Kriser er ikke naturfenomen. Kriser i naturen som ikke berører oss kalles ikke kriser, det er først når det berører oss at vi kaller det krise. Kriser følger av det vi gjør. Også denne gangen. Pågående krise sies å være spesiell siden den har utgangspunkt i en helseutfordring, en pandemi, som så påvirker alt annet. Det vil sikkert bli diskutert i etterkant om ikke man kunne ha unngått pandemien, bl.a. ved å bruke vitenskap for å vite mer og være bedre forberedt. Jeg har ikke studert kriser, men jeg har opplevd kriser på relativt nært hold.